MAT, TOSCANA, LYKKE.

Mens jeg sitter her og venter på vinter og snø, og føler meg fanget mellom to årstider, er det ikke fritt for at jeg tar meg selv i å drømme meg tilbake til livets store høydepunkter. Sommerens tur til Toscana var et slikt et, og siden det ikke er noen hemmelighet at jeg er et matvrak av dimensjoner, tenkte jeg å tenkte jeg å dele med dere et utvalg av de kulinariske høydepunktene fra denne turen. Noen tar en Redbull for å få energi, jeg ser gjerne på bilder av mat jeg engang har spist. Bedre for tennene! 

 Kalv med hvite bønner i olivenolje. Akkurat fremme i Firenze på kvelden, rakk akkurat middag. 

 Her ville jeg gjerne kjøpe en kokosnøtt, men Eirik mente at det burde jeg ikke. Så jeg lot være. Han er jo tross alt eldre enn meg.

 Tidenes lunsj. Og det mener jeg. Jeg spiste en ribollita som jeg har drømt om hundre ganger siden. Hvis dere drar til Firenze, MÅ dere dra hit!

 På andre siden av Arno fant vi en hyggelig vinbar, og jeg var selvfølgelig sulten, så da passet det fint med et slags italiensk ostesmørbrød med lagret ost og salt skinke.

 På vei ut mot kysten i vår lille Fiat 500, med markjordbær, aprikos og hvite fersken på fanget. Se så brun jeg var blitt allerede!

 Når man er ved havet skal man spise sjømat. For eksempel denne kreasjonen med blekksprut, potet, persille og sitron.

 Eller ansjos.

 Eller hva med en kraftig sjømatgryte med hjerteskjell, blåskjell, kamskjell og kreps? Åååh...

 Spaghetti med vongole.

 På besøk hos den verdensberømte slakteren Dario Cecchini. Kun kjøtt på menyen.

 Biscotti og vin santo avsluttet et Michelin-måltid.

 Porchetta og lokal vin på terassen vår i Sienna.

 Tagliatelle med sjøkreps. Herregud!

 Trøffelpasta på en bakketopp, med turens triveligste vertskap.

 Fersk pølse og bønner. Kanskje en av mine favorittretter.

 Squashblomster og bønner på et gatehjørne i Frenze.

Dette kunne vært en delikatessebutikk på 5th Avenue, men det er en bod i et skittent smug midt i Firenze. Utvalg og kvalitet står neppe tilbake for en grønnsaksbutikk med hvite gardiner og gullskilt. Eller kassaapparat for den saks skyld.


Jeg vil tilbake! Og det skal jeg. Ikke til Firenze, men tilbake til Piemonte. I slutten av januar. Det blir fint.