Kristin + Kenneth = Sant

Dere husker kanskje at jeg var hjemme i Harstad i bryllup den 31.oktober. Vel, her kommer noen bilder fra den store dagen, som for øvrig var helt eventyrlig vakker. Bryllup må være noe av det fineste i verden, tenk- en hel dag for å feire kjærligheten man har til hverandre.

Jeg hadde den store æren av å synge i kirka. Den samme kirka som min farfar ble begravet fra ikke så mange ukene før. Det var rart, men veldig fint. Jeg var rørt og ganske nervøs, men det kunne gått langt verre.

Deres første trekk med frisk luft som mann og kone. Er de ikke fine?

Etter en nydelig vielse dro vi til en fin gammel gård, ca. midt mellom der jeg og Kristin bor, for middag og bryllupsfest.

Brudevals! Sukk! De sa at de ikke hadde øvd noe særlig, men det tror jeg de hadde.

En del av gaven fra meg og Runa var en album som vi hadde laget. Den innehold bilder, skoledagbok-utklipp og andre ting som forsøksvis skulle summere opp noen av minnene vi har med Kristin. Vi var litt frekke og holdt en liten improvisert tale under middagen, mens vi overleverte den, og jeg håper hun synes det var hyggelig.

Haha, det ser ut som om jeg kommer med noen velmenende råd, som Kristin ikke liker.

Forloveren til Kristin hadde laget et kjempefin bildefremvisning, med bilder fra hele oppveksten deres. Jeg måtte tørke noen tårer. Tenk at ekteparet har kjent hverandre siden de var små! Det er en skikkelig fin historie.

Jeg hadde lånt mammas leppestift og øredobber. Lite visst hun at kvelden skulle ende på dansegulvet på Grand Hotell...

Bortsett fra gifteringen antar jeg at det ikke føles særlig annerledes og være gift. Og på en måte håper jeg ikke at det gjør det heller, men det er jo en fint kjærlighetssymbol.

Noe så romantisk. Det skortet ikke akkurat på vakre motiver i de omgivelsene vi tilbrakte dagen i.

Men aller finest var disse to, nok en gang gratulerer!