The lineage continues.

Jeg er Assasin´s Creed (2!)-enke i kveld, og til tross for en overhengende eksamen skal ingen si at jeg ikke vet og kose meg! Jeg har toffin, sure skumbiler og rødvin. Mmmm. Hva er det med gutter og tv-spill? En ekspress-date med øl og pizza på Hell´s Kitchen rakk vi i hvertfall, og jeg tror jeg har klart å snike inn en lunsjdate i morgen formiddag også. Jeg trenger jo noe å belønne meg med etter mange timer med jobbing, og det er én person som duger til det bedre enn noen andre.

Håper dere har en fin fredagskveld!

Svineinfluensa- nå har det gått for langt.

Hva ville du gjort om du fikk utlevert sovepose, børse og fiskestang, og fikk beskjed om å overleve ett år i norsk natur?

I mine "norskeste" og mest "anti-urbane" øyeblikk drømmer jeg om å bo alene i skogen/ på fjellet, og klare meg med det naturen måtte skjenke meg. Jeg tror maten ville vært det største problemet, jeg spiser veldig mye, og passer så avgjort bedre som sanker enn som jeger.

Å sette seg selv flere tusen år tilbake i tid må være en ubeskrivelig følelse, og den erfaringen jeg hadde håpet og følt meg rikest i etterkant på er en tydeliggjøring av prioriteringene mine, og en følelse av å være et menneske på jorden akkurat i dette øyeblikk. Man må jo komme veldig i kontakt med både seg selv og moder jord, og kanskje kunne man til og med manet frem noen åndelige åpenbaringer? Jeg vet ikke om dette livet hadde gjort meg lykkelig, men jeg er ganske sikker på at jeg ville hatt godt av det.

Det finnes mennesker som gjør alvor av sine ambisiøse planer, og som faktisk finner seg selv gjennom den norske villmarken. Kristoffer Clausen er en av de. Han lever i dette øyeblikk som jeger og sanker ett eller annet sted i Sogn. Fra og med august i år, og i ett helt år skal han forsøke å overleve under åpen himmel og kun leve av det han skyter eller fisker eller måtte finne av andre spiselige ting i naturen. Utsyrt med sovepose, børse, fiskestang og nødvendig turustyr må han greie seg gjennom alle årstider, og skal han ha tak over hodet må han bygge det selv i form av gapahuker, gammer eller lignende.

Man kan definitivt si at Kristofer spiller hovedrollen i sitt eget liv.

En liten moralpreken i forkant av julestria er på sin plass: Neste gang du står inne på djevelens forværelse (Oslo City) med armene fulle av bæreposer, mobil, kaffe latte, et rødglødende visakort, og ørene fulle av Oslo Gospelchoir og hylende bortskjemte barn, så skal du vite at det ett eller annet sted i Sognefjorden finnes en skjeggete mann som er lykkelig selv med svært lite, og som antakeligvis er mer i zen enn all verdens yoga og pilates på Frogner kan gjøre deg.

Bildene er lånt fra bloggen til Kristoffer, "En vill mann".

Le Beaujolais Est Arrivé!

Etter et kjempekoselig besøk hos Monica med skinke, melon, rødvin og sjokolade, traff jeg to kjekke menn, og sammen småløp vi for å rekke det årlige Beaujolais Nouveau-slippet som finner sted hver tredje torsdag i november.

Det finnes over 4000 vingårder i Beaujolais, og historien sier at Beaujolais Nouveau har røtter tilbake til starten av 1900-tallet da de første viner ble sendt ned elva Saône til spisestedene i Lyon. Da den ankom ropte de: "Le Beaujolais Est Arrivé!", og da de drakk vinen var det en feiring av en vellykket innhøsting. Akkurat som om bøndene i Norge skulle ha en storslagen fest for å feire at nypoteten var tatt kommet i hus. En veldig real og landlig tradisjon, der hovedtanken er å feire det moder jord gir oss.

I dag er rundt en tredjedel av Beaujolais- regionens produksjon solgt som Beaujolais Nouveau, et markedsføringnavn som ble skapt av George Duboeuf for den lokale vinen Vin de l'année. Denne vinen lanseres som sagt hvert år på den tredje torsdagen i november. Enhver Beaujolais eller Beaujolais-Villages Appellation d’origine contrôlée (AOC) kan produsere denne vinen.

Beajolais lages av den tilpasningsdyktige blå druen Gamay, og vinen lages med en metode som kalles karbonmaserasjon, en prosess der druene oppbevares i gjærkaret med steiner og skall i normalt bare 3-4 dager, slik at fargen på den unge vinen er forholdsvis lys og tannininnholdet begrenset.

Min bedre halvdel driver den fabelaktige mat-og vinbloggen Enotria, og i den anledning får han anledning til å smake på mye godt. Jeg er så heldig at jeg ofte får være med på smakinger, og i fjor smakte vi oss gjennom denne rekken med Beaujolais Nouveau:

Noe var tildels veldig godt, men det meste blir for blodferskt for min del. Gårdagens vin var fra Trenel, og var absolutt en hyggeligere overraskelse enn fjorårets. Det er uvant og litt funky å drikke en vin midt i november, der druene ble høstet i starten av september. Er jeg snill pike får jeg kanskje være med på smaking i år også, for det er så absolutt en pedagogisk verdifull erfaring, og jeg vet at det ligger ni flasker i esker ved spisebordet vårt...

Hvorfor eksisterer www.winefuelednarcissism.no?

Flere har spurt hvorfor jeg egentlig skriver denne bloggen, og hva det er som gjør at jeg orker å bruke tid på det. Jeg tenkte jeg skulle svare litt på det, også for min egen del.

Jeg begynte og blogge i november 2006, før jeg knapt hadde lest en eneste blogg selv. Jeg ble litt facsinert av at det var så enkelt, og siden jeg jobbet med parfyme på det tidspunktet, ble det en del skriblerier om duft. Etterhvert skled bloggingen sømløst over til å bli en slags dagbok, og ofte mentale collager av hva jeg hadde på hjertet i øyeblikket. Det være seg bildeserier, musikk, Youtube-klipp, eller dikt.

I dag, ganske nøyaktig tre år senere, har bloggfenomenet skutt fart med voldsom kraft, og blitt en industri i millionklassen der privatpersoner knyttes sammen med kommersielle aktører for å spre sitt budskap og tjene penger. I dag leser jeg et titalls blogger hver dag, og jeg synes fortsatt det er facsinerende, også å se hvordan markedskreftene agerer med de nye mulighetene som blogging har frembrakt.

Jeg har ikke Facebook (jeg feirer snart firemåneders-jubileum!), og for meg har bloggen blitt en måte å kommunisere med familie og venner på, som jeg kanskje ikke ser så ofte. Særlig gjelder dette min kjære familie, som bor ganske nøyaktig 1411 kilometer unna. Jeg blogger mest for å gi de anledning til å følge med på hva jeg tenker på og driver med her nede i den skumle storbyen. Selv om mamma kanskje ikke er så interessert i lese på internett hvor mange penger eldstedatteren bruker på vin.

Jeg blogger også fordi jeg synes det er en fin avkobling fra alt annet, og jeg har alltid likt å redigere bilder, selv om jeg ikke alltid har hatt en plan for hva jeg skulle gjøre med de. På bloggen kan jeg bare pøse ut med alt jeg synes er fint, og bla tilbake og se på det når jeg ønsker. Om noen velger å titte innom er jo bare en hyggelig bonus. Samtidig er det en fin måte og holde oversikt på dagene mine på, og det er gøy og se tilbake på hvordan livet mitt, og prioriteringene mine har endret seg på bare tre år.

Etterhvert har jeg sakte, men sikkert, fått en fast leserskare, og jeg synes selvfølgelig det er veldig hyggelig at stadig flere finner veien inn hit. Det er jo ekstra hyggelig siden bloggen er veldig personlig, og veldig meg. Jeg er ikke redd for å få kritikk eller negative kommentarer, dere leser alt jeg skriver fullstendig frivillig, og jeg kommer sjeldent med krasse utsagn som provoserer. Noen kan kanskje synes det er litt kjedelig, men akkurat den biten overlater jeg med glede til andre flotte bloggere.

Så da vet dere det, hvorfor jeg orker.

Here kitty, kitty!

Twin Peaks episode # 14 (SPOILER ALERT!)

Something is happening.

Log Lady: "There are owls at The Roadhouse".

"Leland..?"

"I want you, rocking back inside my heart".

"It is happening again".

Maddy: "Uncle Leland? Aunt Sarah?"

Maddy: "It smells like something´s burning!"

"It is happening again".

"I´m so sorry".

Det er med frydefulle grøsninger jeg ser gjennom disse bildene. Dette er en av mine favorittscener i Twin Peaks.

Sarah Palmer får en visjon av en hvit hest, som jeg mener representerer en advarsel om at noe forferdelig er i ferd med å skje. Sarah ser hesten i sin egen stue, like etter at hun har blitt neddopet av Leland/BOB og mister bevisstheten, for å skåne henne fra det som skulle skje. I filmen "Fire Walk With Me", som omhandler dagene før drapet på Laura Palmer, ser også Sarah hesten, dagen før hennes egen datter blur brutalt myrdet.

Agent Cooper, The Log Lady og Sheriff Truman er i The Roadhouse. Cooper får en visjon av The Giant som dukker opp på scenen der "husbandet" Julee Cruise alltid spiller. The Giant sier "it is happening again", og forsvinner. Også en advarsel, som selv Bobby intuitivt synes å reagere på. Donna og James er også der, og James forteller at avdøde Lauras kusine Maddy Ferguson skal reise hjem til Missoula. James drikker alene i baren.

Hjemme hos familien Palmer er Sarah bevisstløs og neddopet, BOB har tatt bolig i Leland, som i en grusom grusom scene, dreper Maddy. Virkelig en sjelevrengende og hjerteskjærende sekvens. På dette stadiet har vi skjønt hvem/hva som drepte Laura, og Lynch har med denne scenen kanskje sitt aller fremste øyeblikk som regissør.

Oh lord som jeg elsker Twin Peaks!

Zzzzz.

Jeg følte at jeg akkurat hadde sovnet når vekkerklokka ringte. Det føles som om en kort natt nesten bare har gjort meg enda trøttere. Jeg er jo et polarbarn, jeg skal ikke bli så trøtt allerede i november. Ikke hjalp det at kjekken ikke kom hjem før nærmere morgenkvisten, jeg liker ikke å sove alene. Nå sitter jeg her i koma og halvsøvne, og skal dra meg avgårde til jobb. Lord have mercy- i kveld skal det koses.

Where The Wild Things Are

Dere har sikkert fått med dere at Maurice Sendaks klassiske eventyr er endelig blitt film. Historien handler om Max, en opprørsk ung gutt som krangler med mammaen sin, føler seg misforstått og bare vil ha det gøy hele tiden. Det kan vi vel alle kjenne oss igjen i? Han sendes til sengs uten kveldsmat, og i sin ensomhet skaper han en egen fantasiverden, en skog, der han opplever store eventyr. Denne evetyrskogen er bebodd av voldelige ville skapninger, som snart kroner Max til sin leder.

Jeg så traileren på apple.com for en liten evighet siden, og jeg har gledet meg til å se den helt siden. Jeg er ikke verdens største fantasy-fan, men jeg elsker gode eventyr, magiske fortellinger, søte dyr, og universer som lar meg rive med. Det estetiske ser helt upåklagelig ut, og jeg gleder meg til å drømme meg litt av gårde.

Har noen av dere sett den?

Lørdagskveld i stua, og det aller fineste diktet jeg vet om.

I dag var det ekstra godt å komme hjem, selv om det har vært en usedvanlig hyggelig dag på jobb. Fryktelig mye stress til tider, inkludert et knust bærebrett med glass og et kassa-kræsj, men vi holdt motet oppe og klarte oss igjennom dagen på en god måte. Etter et glass riesling med de to søte kollegaene mine ruslet jeg hjemover og pratet med min nybakte lillesøster-mamma. Der var alt i skjønneste orden, og ingenting gleder meg mer enn det. De trodde de fikk dra hjem fra sykehuset i morgen, og jeg vet om en familie som gleder seg fælt.

Nå har jeg dusjet og plantet kroppen godt ned i sofaen. I ovnen står en lammeribbe, og i kjøleskapet en flaske julebrus. Jeg skal jobbe i morgen også, men kunne godt tenke meg å svinge meg litt i valsen i kveld. Vi får se.

Dere får ha meg unnskyldt om jeg gjentar meg selv til det kjedsommelig når det gjelder min kjærlighet til Garborgs "Haugtussa", men jeg kan simpelthen ikke la være. Her kommer mitt absolutte favorittdikt i syklusen, med ønsker om en fredfull lørdagskveld.

MOT SOLEGLAD

Det stig av Hav eit Alveland

med Tind og Mo;

det kviler klaart mot Himilrand

i kveldblaa Ro.

Eg ssag det tidt som sveipt i Eim

bak Havdis graa;

det er ein Huld, ein heilag Heim,

me ei kann naa.

Ho søv, den fine Tinderad

i Draume-Bann;

men so ei Stund ved Soleglad

ho kjem i Brand.

Naar Dagen sig som Eld og Blod

i Blaae-Myr,

det logar upp med Glim og Glod

og Æventyr.

Det brenn i Brè og skjelv og skin

med Gullan-Bragd,

og Lufti glø'r i Glans av Vin,

Sylv og Smaragd.

Men av han døyr, den bleike Brand,

som slokna Glod,

og klaart som fyrr ligg Alveland

i kveldblaa Ro.

Eg lengta tidt paa trøytte Veg

der ut til Fred;

men Landet fyrst kann syne seg,

naar Sol gjeng ned.

Stine gjør seg klar til gåsefest med juleøl og Lady Gaga.

I'm your biggest fan I'll follow you until you love me,

Papa-paparazzi,

*slurp*

Baby there's no other superstar you know that i'll be your

Papa-paparazzi

Proooomise i'll be kind, but i won't stop untiiiiil that boy is mine,

Baby you'll be famous chase you down until you love me,

Papa-paparazzi

Kokeboklansering på Sjøflyhavna.

I dro vi på en kokebok-lansering, uten å vite hvor vi skulle. Vi skulle møte på et avtalt sted, og ble kjørt i buss dit vi skulle spise. Vi endte opp her:

Sjøflyhavna på Fornebu. Et magisk sted, særlig om sommeren.

Dette var altså boka. Deres to andre bøker "Mat og Drikke" og "Mer", er to av de fineste kokebøkene jeg vet. I tillegg har Tom Victor, kåret til verdens nest beste kokk, skrevet en bok som heter "Husmannskost", som har blitt kåret til verdens beste kokebok. Ole Martin kjenner dere sikkert også fra "Firestjernes middag" på TvNorge.

Det sto vinflasker på bordene når vi kom, og en (fryktelig slitsom) trubadur spilte en hitparade av sånne låter som du finner på cd´er kjøpt på Rema 1000. Apropos Rema, ved siden av meg satt Erling, dere vet han vestlandskokken som lover middag til under hundrelappen i de tv-reklamene. Selv om jeg verken skjønner eller liker budskapet, var han en hyggelig fyr.

Etter litt taler og denslags, fikk vi endelig mat. I tillegg til en buffet med salater, skinkerull med coleslaw, ribbepølser, laks, etc. ble det satt ut diverse deilige skåler på bordene. Jeg var døden nær av sult da vi ankom, til tross et spakt forsøkt på å stagge sulten med litt vino bianco på Bathazar (først og fremst for å feire mitt tantebarn) før vi dro. Vi spiste blant annet en fantastisk lasagne, en vincisgrassi, med flere forskjellige typer kjøtt og fugl, og en hel del kylling- og andelever. Vedig godt.

Og en nydelig luftig Victorious-kake, med mørk sjokolade og mye eggehviter. Julebiscottiene fikk jeg desverre ikke smakt på. Hvis dere er interesserte kan dere sjekke ut boken her. Jeg vil tippe at at den vil ligge under mangt et juletre i år.

Mirakel.

Velkommen til verden lille Sebastian. Tante Stine elsker deg allerede.

Gårdagen var en gledens dag. Min lillesøster fødte verdens nydeligste lille gutt for ca 28 timer siden. 49 cm, 3045 gram, og en perfekt blanding av de pene foreldrene sine. Jeg har vært helt fortumlet siden, og har bare gått rundt i koma. Det er ganske uvirkelig fortsatt, tenk at etter ni måneder med forberedelser kommer det fortsatt som et lite sjokk. Jeg er så stolt og glad, og lengter sånn til å treffe dem alle.

Mares eat oats, and does eat oats, and little lambs eat ivy...a kid'll eat ivy too, wouldn't you?

Før klokken var halv ti i dag hadde jeg farget håret, brettet sammen klesvask, ryddet kjøkkenet, kokt egg, lest alle dagens aviser, tatt av sengetøyet, og satt på en maskin med klær. Flink?

Nå sitter jeg her og drikker kaffe, og føler på oppgaven min. Jeg skal levere i morgen, det er litt skummelt. Ja apropos kaffe, jeg har gjort et eksperiment. TRE dager uten kaffe! Hvem hadde trodd? (Ikke Monica i hvert fall) Resultatet: mild kvalme om morgenene, ekstrem trøtthet midt på dagen, og generell nedstemthet i det som ville vært mine mange koselige kaffestunder. Konklusjon: jeg er avhengig av koffein. Det er vel ikke så bra, men slettes ikke ille heller. Men ja, oppgaven. Det går nok bra. Det gjør jo alltid det.

Anyroad, i forgårs fikk jeg en fantastisk pakke. Helt fra Hong Kong. Det er imponerende. Jeg bestilte varene på nettet på onsdag ettermiddag, og på mandag morgen dumper pakken ned her hos meg i Oslo. Strawberrynet in my <3

Lilla sløyfebånd, gotta love it.

Og de sendte med to gaver! To (utrolig nok) veldig fine lipglosser fra Pierre Cardin.

Wine-fueled narcissism goes Kissie. LOL! Have mercy!

Og ja, jeg holdte på å glemme- jeg vant i handball-lotteriet til min minste lillesøster. Jeg kjøpte én av førti ruter, mitt lykketall fem, også vant jeg et helt fenalår! Woho! For ikke å snakke om at vi vant 40,- i vikinglotto forrige tirsdag. Maybe we´re on to something here.

Kristin + Kenneth = Sant

Dere husker kanskje at jeg var hjemme i Harstad i bryllup den 31.oktober. Vel, her kommer noen bilder fra den store dagen, som for øvrig var helt eventyrlig vakker. Bryllup må være noe av det fineste i verden, tenk- en hel dag for å feire kjærligheten man har til hverandre.

Jeg hadde den store æren av å synge i kirka. Den samme kirka som min farfar ble begravet fra ikke så mange ukene før. Det var rart, men veldig fint. Jeg var rørt og ganske nervøs, men det kunne gått langt verre.

Deres første trekk med frisk luft som mann og kone. Er de ikke fine?

Etter en nydelig vielse dro vi til en fin gammel gård, ca. midt mellom der jeg og Kristin bor, for middag og bryllupsfest.

Brudevals! Sukk! De sa at de ikke hadde øvd noe særlig, men det tror jeg de hadde.

En del av gaven fra meg og Runa var en album som vi hadde laget. Den innehold bilder, skoledagbok-utklipp og andre ting som forsøksvis skulle summere opp noen av minnene vi har med Kristin. Vi var litt frekke og holdt en liten improvisert tale under middagen, mens vi overleverte den, og jeg håper hun synes det var hyggelig.

Haha, det ser ut som om jeg kommer med noen velmenende råd, som Kristin ikke liker.

Forloveren til Kristin hadde laget et kjempefin bildefremvisning, med bilder fra hele oppveksten deres. Jeg måtte tørke noen tårer. Tenk at ekteparet har kjent hverandre siden de var små! Det er en skikkelig fin historie.

Jeg hadde lånt mammas leppestift og øredobber. Lite visst hun at kvelden skulle ende på dansegulvet på Grand Hotell...

Bortsett fra gifteringen antar jeg at det ikke føles særlig annerledes og være gift. Og på en måte håper jeg ikke at det gjør det heller, men det er jo en fint kjærlighetssymbol.

Noe så romantisk. Det skortet ikke akkurat på vakre motiver i de omgivelsene vi tilbrakte dagen i.

Men aller finest var disse to, nok en gang gratulerer!

Morgenpanikk

Himmel og hav, jeg kom nettopp på at jeg har GLEMT at jeg skulle vært på forelesning 10:15 i morrest. Hvordan er det mulig? Jeg får skylde på at denne hjemmeksamen min er en real torn i poten. I morgen bør jeg være så og si ferdig, og hva kan jeg si, jeg har ikke akkurat en oppgave og stå inne for på skrivende tidspunkt. Jaja, etter en lang og kontruktiv tirsdag håper jeg saken ser annerledes ut.

Og ja, pappa, i går brukte vi tusen kroner på et kjelesett med fem nye kjeler! Det er ombyggingssalg i kjelleren på Glassmagasinet på Stortorget, og det aller meste selges til halv pris. Det var mye igjen der i går, så jeg anbefaler dere og ta en tur. Vi gjorde i hvertfall et skikkelig kupp, og har nå kunne pensjonere et helt lite lass med kokekar.

Bakrus og eksamensjobbing- going twice

Jeg kom hjem klokken tre i natt. Jeg var på hyggelig mini-julebord med noen søte jenter, og etter mye fårikål, cava, øl, akevitt og dessert røk planen min om å ta siste buss hjem. I stedet ble det taxi ut, og Mono. Kameraet mitt ble desverre tomt for batteri, så det ble begrenset med dokumentasjon, men i morrest kom jeg på at jeg tok bilder av ting på min vei hjem. Hehe. Alltid like gøy dagen etter.

I dag er jeg passe kvalm og litt uggen, men den som er med på leken vet dere. Ikke noe klaging her i gården. Det eneste er, at jeg skulle ønske jeg var kommet liiitt lengre med oppgaven min, og at jeg hadde energi til å gå på Kiwi og handle cola og brød. Det hadde vært noe det.

My heart belongs to daddy

TIL LYKKE MED FARSDAGEN!

Takk for at du alltid er der for meg.

GLAD I DEG!

Bakrus og eksamensjobbing

Det finnes følelser som er bedre å ha i magen når man skal ekspress-jobbe med en hjemmeeksamen enn bakrus. Når det er sagt, hadde vi en fantastisk trivelig kveld i går, og til tross for litt stress med tiden, lagde vi en nydelig tre-retter til våre tre flotte gjester. Sistemann overnattet, og gikk for noen timer siden, og nå sitter jeg ved spisebordet og forsøker og vri noen fornuftige ord ut av hjernen min. I kveld skal jeg på mini-julbord med jobben, og samvittigheten forteller meg at jeg må formulere i hvertfall noen gode setninger før den tid. Det er uansett kjedelig og sitte her alene (kom hjem!), jeg er skikkelig selskapssyk.

I dag vil jeg dele med dere en veldig fin, men dyster, tekst. Den er hentet fra Sarah Brightmans album "La Luna" fra 2003, en plate som har betydd mye for meg.

SUNDAY IS GLOOMY

Sunday is gloomy

My hours are slumberless
Dearest the shadows
I live with are numberless
Little white flowers
Will never awaken you
Not where the black coach
Of sorrow has taken you
Angels have no thought
Of ever returning you
Would they be angry
If I thought of joining you
Gloomy Sunday

Sunday is gloomy
With shadows I spend it all
My heart and I have decided
To end it all
Soon there'll be flowers and prayers
That are said I know
But let them not weep
Let them know
That I'm glad to go
Death is no dream
For in death I'm caressing you
With the last breath of my soul
I'll be blessing you
Gloomy Sunday

Dreaming
I was only dreaming
I wake and I find you asleep
In the deep of my heart dear
Darling I hope
That my dream never haunted you
My heart is telling you
How much I wanted you
Gloomy Sunday
Gloomy Sunday

EDIT: JEG er slettes ikke dyster. Jeg er full av kjærlighet, kampvilje og tro på fremtiden. Det er simpelthen en fin tekst.

Pjuh.

Da er jeg hjemme etter en ni timers kaffebar-økt på en farmasimesse. Det kjennes i beina! Det har egentlig vært en veldig fin dag, men eksamen har ligget på lur hele tiden. Det ordnet seg altså, oppgaven dukket opp til slutt, bare en halv time forsinket. Ingen grunn til panikk med andre ord, men takk for alle telefoner og bekymringsmeldinger.

Nå sitter jeg ved spisebordet med et fint glass øl, og skal prøve og formulere et slags bilde av hva jeg skal gjøre ut av hjemmeeksamen min. Jeg skal skrive om Michel Foucaults teori om overvåkning, ikke verdens enkleste emne, men grunntanken er (slik jeg forstår det) ganske oversiktlig.

Etterpå skal jeg på date, og da passer det jo bra at jeg fikk med meg hjem en pose med sminke og diverse velværeprodukter fra damene jeg jobbet på stand for. De kjøpte til og med wok med scampi til meg til lunsj. Det er ingen selvfølge.

Ha en fin kveld alle sammen! Vask hendene ofte, ring en venn, og drikk et godt glass vin.

Fred og kjærlighet,